Enhet i mangfold

OP-fredsmåneden desemberDominikanerordenens fredsmåned er desember. Dette har preget nettsiden vår de siste ukene, med innlegg om ordenens nyskrevne fredsbønner, fredsprosjektet i Columbia og tanker av Pierre Claverie og Katarina av Siena om det å skape fred.

Vi ønsker å avslutte med et emne fra hjertet av dominikanerordenen, et prinsipp som har inspirert mange brødre, søstre og legdominikanere til å gjøre en spesiell innsats for rettferdighet og fred: ordenens demokratiske styresett, måten kommunitetene og ordenen sentralt ledes på. Det ble nedfelt i de første konstitusjonene og har preget ordenen siden. Her har alle medlemmene en stemme, og alles synspunkter skal lyttes til før fellesskapet kommer til enighet om en beslutning til det felles beste.

Timothy_ Radcliffe OPTimothy Radcliffe kaller dette «a spirituality of government». Med hans egne ord:

A true understanding of what it means to be human, live in a community and obey God’s will belongs to the construction of a just society. (…) Justice and peace can never be a private and individual commitment. (…) A way of life which is founded upon a search for the common good, through debate and discussion in the Chapter, is likely to give a particular colouring to the Dominican conception of justice as the building of community. (…) In the Dominican tradition union is not identified with uniformity, and communion gives space for diversity. (Fra forordet i Justice, peace and Dominicans 1216 – 2001, Dominican Publications 2001)

Lær gjerne mer om dette i Timothy Radciffes brev til ordenen: Freedom and responsibility: Towards a spirituality of government og hans videoforedrag The spirituality of Dominican government.

 

Ikke ved sverd eller krig eller vold…

Above all, Catherine struggled for peace. She was convinced that `not by the sword or by war or by violence’ could good be achieved, but `through peace and through constant humble prayer’. Yet she never sacrificed truth or justice for a cheap or easy peace. She reminded the rulers of Bologna that to seek peace without justice was like smearing ointment on a wound that needed to be cauterized. She knew that to be a peacemaker was to follow the steps of Christ, who made peace between God and humanity. And thus the peacemaker must sometimes face Christ’s own fate, and suffer rejection. The peacemaker is `another Christ crucified’. Our own world is also torn by violence: ethnic and tribal violence in Africa and the Balkans; the threat of nuclear war; violence in our cities and families. Catherine invites us to have the courage to be peacemakers, even if this means that we must suffer persecution and rejection ourselves.

Timothy Radcliffe: St Catherine of Siena (1347-1380) Patroness of Europe, A letter to the Dominican Order, published April 2000 to celebrate the naming of St Catherine of Siena as one of the Patrons of Europe.

Salige er de som skaper fred…

«Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.» (Matt 5,9)

De som skaper fred… Ja, men ikke en hvilken som helst fred. Vi vet veldig godt at det finnes forskjellige typer fred. Vi har likegyldighetens fred (la meg være i fred, ikke forstyrr meg, jeg blander meg ikke i deres saker, ikke bland dere i mine) – dette er ofte den skjøre betingelse freden i religiøse fellesskap bygger på. Ingen kommunikasjon, slik unngår vi sammenstøt, men samtidig unngår vi også å møtes. Personlig tror jeg at dette kan gå en stund, men det kan ikke vare for alltid.

Videre har vi det romerne kalte pax romana. Vi kjenner det godt her i Algerie, ja, i hele Middelhavsområdet: fred påtvunget med makt. Jeg tvinger dere inn under min måte å tenke på, og løft for all del ikke hodet, da kan det verste hende dere. Og man tåler det, siden man ikke kan gjøre annet. Situasjonen virker fredelig, ettersom alle ser ut til å være enige, men det er ikke mer enn en skinn-enighet, og skulle den minste anledning by seg, ved det minste tegn til svakhet hos makten, gjør man opprør. Spenningene varer ved. Det jeg her sier om politisk makt gjelder også i mellommenneskelige forhold. Hver enkelt kan, på sin egen måte, søke å utøve slik makt overfor andre, idet man innbiller seg at man skaper en fredelig atmosfære – stillhet. Koloniseringen har hatt sine gode og dårlige sider. Jeg fornekter overhodet ikke min fortid som pied-noir (franskmann født i Algerie), men jeg samtidig vil jeg si – dessverre – at den dag franskmennene bestemte seg for å gå inn i dette landet, ta med seg sin kultur og på sett og vis tvinge gjennom sitt eget verdensbilde, var allerede kimen til syv år med krig og massakrer sådd. En stund tidde man stille – dere kjenner det arabiske ordtaket «Kyss hånden du ikke kan hogge av.» Man gjør det man må for å overleve, men den dag denne hånden ikke lenger holder et våpen, da kan du være sikker på at den blir hogget av. La oss ta oss i vare for å skape den slags fred! Les videre

Dominikanske bønner for fred

Adventretrett 2017 Lunden 1

I dominikanerordenen er desember en måned for fred. Ordensmagisteren, Bruno Cadoré, har oppfordret brødre og søstre i alle ordensgrener til å sette av disse ukene til bønn for alt fredsarbeid generelt og for et utvalgt prosjekt spesielt. I år er prosjektet i Columbia. Alle kommuniteter og fraterniteter er bedt om å organisere minst én bønnegudstjeneste og eukaristi for fred og forsoning i desember.

Adventretrett 2017 Lunden 2I Oslo skjedde dette denne helgen, da legdominikanerne var samlet til retrett hos dominikanerinnene i Lunden kloster. Vi startet retretten med en felles messe feiret av legdominikanenes ordensassistent, frater Arne Fjeld OP. Vi ba for fred i Columbia og i hele verden.

I forbindelse med innføring av fredsmåneden desember har dominikanerordenens liturgikommisjon utarbeidet to bønner. De er å finne i sin helhet på ordenens nettside www.op.org. Her er noen avsnitt:

With Dominic, Catherine, Antonio de Montesinos and Bartolomeo de las Casas as guides, make ready the way in us that we might call others to freedom and to renewed faith.

In Advent, as we prepare for the Incarnation of your Son, the wounded healer, call us from the preoccupations with our own histories and hurts to the daily tasks of peacemaking, from privilege and protocol to partnership and pilgrimage, from isolation and insularity to inclusive community where the refugee and the immigrant find a welcome and a home.

            Transforming Holy Spirit, you call us from fear to faithfulness, from clutter to clarity, from a desire to control to a deeper trust, from the refusal to love to a readiness to risk.

Come and be born in us a-new!

Amen

Bruno Cadoré: – La desember bli en dominikansk måned for fred!

OP-fredsmåneden desemberDominikanernes ordensmagister kommer med denne oppfordringen i et brev til alle ordensgrenene – Dominican Month for Peace: Letter of the Master of the Order to all the members of the Dominican Family.

Et sentralt tema i det jubileumsåret vi har lagt bak oss, var betydningen av å være forkjempere for fred, som Dominikus var. Dette er viktig i en verden som splittes av ulike former for vold og krig. I mange land lever folk i en hard virkelighet som skaper frykt, usikkerhet, lidelse, død og oppløsning av sosiale fellesskap og samfunn.

Mange dominikanske brødre og søstre er engasjert i arbeidet med å bringe håp inn i slike situasjoner. Ordensmagisteren ønsker å fremme en global solidaritet for slikt arbeid ved at vi setter av en fast periode hvert år til å be spesielt for fred og støtte et konkret fredsprosjekt.

Den faste perioden i året skal være desember måned. Desember starter med adventstiden, som er tiden da vi venter på Fredsfyrsten, og varer til 1. januar, som er Kirkens dag for fred. Her på opdacia-siden vil vi følge opp med stoff om temaet i disse ukene.

Det konkrete fredsprosjektet og fokus for vår solidaritet i 2017 er Columbia. Vi kan støtte dominikanernes arbeid der med bønn, forkynnelse, økonomiske bidrag og på andre måter, se brevet fra ordensmagisteren. Du kan også lese om prosjektet i to informasjonsbrosjyrer: Appeal to the Order to contribute towards a Columbia that is reconciled and at peace og Testimonies of the victims of the armed conflict Catatumbo. Skriv gjerne ut brosjyrene og del dem med andre!

 

Å hjelpe flyktningene ved Middelhavets strender – også en dominikansk oppgave

2016-23-anna-and-little-mariax_0We drive safely back to Molivos. We are safe. We have a warm bed to sleep in and live in a building with four safe walls. The true heroes are the children. Scared, terrified as they are, anyway they dare to smile, laugh and play. It’s beyond words, there is something sacred about these children …

Ordene er hentet fra lekdominikaner Anna Foss’ gripende beretning Rescuing refugees in Greece – A testimony of human dignity på dominikanerordenens offisielle nettside www.op.org. Sammen med frater Haavar Simon Nilsen OP har hun deltatt aktivt i hjelpearbeidet for flyktningene ved Middelhavet.

Beretningen gir et nært bilde av flyktningenes vanskelige og usikre situasjon, og sier noe om menneskelig verdighet. Den er tankevekkende for oss i det trygge Norden.

Anna og Haavar Simon tilhører den dominikanske familie i Oslo. Les gjerne mer om opplevelsene fra Hellas på Annas blogg – Et vitnesbyrd.