A voice cries in the wilderness

saint-john-the-baptist-2This week, OP Dacia would like to invite you to reflect on Sunday’s gospel reading yourselves. Read the gospel text slowly, several times, and – if possible – aloud. What words catch your attention? What do you feel they are saying to you here and now, in your particular situation, in our time? What would you have focused on if you were to preach on the text?

In this week’s article you will first find the gospel text (Mark 1, 1-8) in English, and then some pointers from Fr. Michel de Verteuil of Trinidad. We recommend that you first reflect on the text yourselves before reading Fr. Michel’s input. Les videre

Det tålmodige byggverk

Laterankirken i Roma

Laterankirken i Roma

I dag feirer vi Laterankirkens vigselsfest. Laterankirken er den eldste av Romas fire hovedkirker og rangeres som den første av dem – omnium urbis et orbis ecclesiarum mater et caput. Det er med andre ord en feiring av hele den levende kirken. Artikkelen som følger, Det tålmodige byggverk av Hallvard Rieber-Mohn, ser på Sigrid Undsets vei inn i Kirken. Den siteres i sin helhet: Les videre

«Northern love stories»

Dette er en vakker film om kjærlighet – til en partner, til et nyfødt barn, til medmennesker og til dyr. Den starter og slutter med den katolske messen. Opptakene er gjort blant annet i St. Dominikus kirke og i Mariahuset i Oslo, der pater Joseph Mulvin OP feirer messen og blir intervjuet. Filmen har engelske undertekster. Den er laget av Vidar Lien Amundsen.

Filmen ble lagt ut her på opdacia-siden den 27.oktober. Dessverre måtte vi ta den ut igjen fordi den fremdeles er passord-beskyttet. Men så snart den blir fritt tilgjengelig, vil den finnes her. Så vær tålmodige, – og gled dere!

Hilsen opdacia-redaksjonen

Rosenkranssøndag

Fra Santa Sabina

Fra Santa Sabina

Frem til liturgireformen på 1960-tallet ble denne første søndag i oktober feiret som «Rosenkranssøndag». Rosenkransbønnen har i mange århundrer stått sterkt i katolsk fromhetsliv, ikke minst i Dominikanerordenen, men fikk – sammen med enkelte andre andaktsformer – en nedtur i årene som fulgte reformen, selv om den aldri ble helt borte. Oktober var tradisjonelt ikke bare Marias måned, men selve Rosenkransmåneden. En måned da kristne i særlig grad ble oppfordret til å be rosenkransen.

Men hvor kommer den fra? Å be ved hjelp av perler på en bønnesnor er ikke et særkatolsk fenomen – det finnes også i andre konfesjoner og religioner. I Dominikanerordenen liker vi å tro at vår hellige far Dominikus fikk rosenkransen direkte fra Guds mor, omtrent sånn som dette bildet viser: Dominikus mottar rosenkransen fra Maria, mens den hellige Katarina av Siena mottar den fra Jesusbarnet. Denne fremstillingen henger forøvrig i dominikanernes hovedhus i Roma, Santa Sabina – originalen henger oppe i etasjene etterat den ble forsøkt stjålet, mens en kopi er å finne i bailikaens sakramenstkapell. Les videre

I Dominikus’ fotspor IV – Carcassonne

Katarer, korstog og en ordensgrunnleggelse

St. Nazarius domkrike i Carcassonne

St. Nazarius domkrike i Carcassonne

I april 1207 vendte Diégo tilbake for en stor to uker lang debatt med katarene i Montréal ved Carcassonne. Dominikus bidro med en av de viktigste skriftlige erklæringene. Det katolske partiet sies å ha vist seg som de sterkeste og skal ha omvendt femti personer. Det var Dominikus’ innlegg som hadde gjort størst inntrykk, og kjetterne var ute av stand til å gjendrive hans argumenter. De kom da på den tanken at de skulle prøve dem i ild, så de tok arket med Dominikus’ argumenter og kastet det i peisen. Men arket spratt uskadet ut igjen, og dette gjentok seg enda to ganger. Men til tross for dette miraklet nektet de å gi seg. Jordan av Sachsen sier at dette fant sted i Fanjeaux (Fanum Jovis) og ikke i Montréal. Peisen og en bjelke med tre brennmerker kan fortsatt beundres i landsbykirken i Fanjeaux. Denne historien om det såkalte «ild-underet» har blitt en av de mest kjente historier om Dominikus, og den fortelles også slik: Les videre

I Dominikus’ fotspor III – Fanjeaux – Prouille

Den første grunnleggelsen – et nonnekloster

Ved markedsplassen i Fanjeaux

Ved markedsplassen i Fanjeaux

Men uansett var oppdraget for kongen dermed fullført, og de to Kirkens menn var frie til å dra hvor de ville. De dro til Roma, hvor de ankom mot slutten av 1204. Diégos mål var å få tillatelse av pave Innocent III (1198-1216) til å gå av som biskop for å reise til Russland eller Ungarn for å forkynne evangeliet der. Men paven nektet å godkjenne dette prosjektet og overtalte dem til i stedet å reise til Languedoc for å assistere cistercienserne og gå løs på kjetteriet som truet Kirken på hjemmebane.

Les videre

I Dominikus’ fotspor II – Toulouse

En reise til Norden og et første møte med katarene

Jakobinerkirken i Toulouse

Jakobinerkirken i Toulouse

I mai 1203 kom kong Alfons VIII av Castilla (1158-1214) til bispedømmet Osma med hele sitt hoff. På slutten av 1203 valgte han biskop Diégo til å reise til «Markene», det vil etter all sannsynlighet si Danmark, for å forhandle frem et ekteskap for sin sønn Ferdinand, og biskopen tok Dominikus med seg. Danske kongsdøtre var da populære på ekteskapsmarkedet takket være de antatte danske kravene på Englands trone etter kong Knut den store.

På vei nordover dro biskop Diégo og Dominikus gjennom Languedoc i Sør-Frankrike, hvor kjetterbevegelsen albigenserne hadde satt seg fast. I Toulouse møtte Dominikus denne bevegelsen for første gang, ettersom mannen de overnattet hos, var albigenser. Dominikus tilbrakte hele natten i diskusjon med ham, og det endte med at albigenseren avsverget sine kjetterske feiltakelser. Det er allmenn oppfatning at Dominikus fra den natten visste hvilket arbeid Gud hadde utsett ham til. Det var kjetternes forsoning med Kirken som skulle bli det viktigste elementet i hans apostolat, og redskapet skulle bli en ny prekenorden. Les videre