Kristi Kongefest 2014

Kristi kongefest År A

Kristi Kongefest feires siste søndag i det alminnelige kirkeår. Denne festen ble innstiftet av Pave Pius XI i 1925. Vi kjenner den som ungdommens årlige festdag.

I Tyskland blir dagen kalt for «Jugend Bekenntnisstag». Ungdommen bekjenner Kristus som Konge, fremtidens Konge. Ungdommen er Kirkens fremtid.

Jesus vant sitt kongerike, ikke ved makt men ved sitt tjenersinn, sin lidelse, død og oppstandelse. Derfor kan man nærme seg dette mysterium fra mange synsvinkler.

Den gode hyrde

Den gode hyrde

Han var selv «Lammet som bar all verdens synder».

I år ( ÅR A) er det hyrdemotivet som er den røde tråden i tekstene.

Blant de første kunstneriske motivene som vi kjenner av Jesus, spesielt fra katakombene,  er det Den gode hyrde vi møter, nøyaktig slik som han fremstilles i dagens første lesning fra profeten Esekiel i det 34 kapittel: «Selv vil jeg gjete mine får og få dem til å roe seg, lyder ordet fra Herren Gud. De bortkomne vil jeg lete opp, og de bortdrevne vil jeg samle, de skadede vil jeg forbinde og de syke vil jeg lege. Men de fete og friske vil jeg gjete på rett vis. Dere som hører til min hjord, sier Herren Gud, nå vil jeg skifte rett mellom mine får og mellom værer og bukker.» Les videre

Talentene

33. alminnelige søndag (år A)

Lignelsen om talenteneDet gir mening å lese messens tekster i lys av vår søndags plassering i kirkeåret. Dominikanerordenens allehelgensdag har vi nettopp feiret, og nå ser vi fram til advent og forventningene om Kristi gjenkomst. Dermed får tekstene et eskatologisk lys over seg.

I inngangsverset henvender Gud seg til oss og understreker at Hans tanker om oss er fred. Men allerede i dette verset minnes vi på at det finnes en annen tilværelse, nemlig  fangenskapet det mennesket velger, som ikke responderer på Guds kall. Denne kontrasten følges opp i resten av tekstene. Les videre

Den gylne regel

30. søndag i det alminnelige kirkeår (år A)

the-golden-ruleFlere ganger i evangeliene får vi høre Jesus sammenfatte Guds bud til menneskene om hvordan vi skal forholde oss til Gud og til nesten. Mest kjent av disse sammenfatningene er den såkalte gylne regel. Jesus sier: Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene i en sum (Matt 7, 12). Denne formuleringen har imidlertid Jesus ikke funnet frem til selv; han har lært den av den rabbinske tradisjon. Rabbinerne samlet den skriftlige og den muntlige lov i 613 bud, 365 forbud – like mange som det er dager i et år – og 248 påbud, like mange som det er ben i menneskekroppen. Den lærde rabbi Hillel, som dødde da Jesus var i tenårene, resymerte dem alle i følgende ord til en konvertitt: Ikke gjør mot din neste det du ikke vil at noen skal gjøre mot deg selv – dette er hele Loven i en sum. Reseten er kommentarer: Gå og lær! De humane forskriftene Gud kommer med i 2. Mosebok (22, 21–27) om hvordan man skal behandle innflyttere, enker og foreldreløse og den nabo som er kommet i pengenød, er nettopp en utmynting av dette etiske prinsipp. Les videre

Vår djupaste lojalitet

29. alminnelige søndag (A)

render_to_caesarKjære brør og systre!

Evangeliet i dag handlar om lojalitet: Er det tilatt å betale skatt til Cæsar, eller ikke? Jesu motstandarar prøvde igjen å fange han i ei felle: Svara han at, ja, de er rett å betale skatt til keisaren – så var han ein svikar av folket sitt, av Guds folk og av folkets Gud. Svara han nei, det er feil å betale skatt til keisaren – så var han ein fiende av imperiet, av Cæsar, av okkupasjonsmakta.  I begge tilfelle ville dei ha noko på han, som grunn for å få han fjerna.

Men han fangar dei i deira eiga felle; dei blir svar skuldige; han vender utfordringa tilbake, dei må sjølve ta stilling: Gi Cæsar hva Cæsars er, og Gud hva Guds er.

Dermed lærer han oss noko viktig om vårt liv som truande i denne verda. Les videre

Til sannhet leder han de små og fører dem frem på sin vei

26. søndag i det alminnelige kirkeår

metanoia-def_0Dagens evangelium er en utfordrende tekst.

Det er et faktum at ord ofte er lettvinte, billige, uforpliktende. Vi kaster ut et eller annet, vi lager oss gode forsetter, vi kommer med raske, ugjennomtenkte løfter. Jada. Klart vi er kristne. Vi lever sånn noenlunde som vi skal, vi oppfyller minimumskravene, vi sier de riktige tingene…

Men ord er ikke nok. Les videre

Oppgjer og kjærleikens fellesskap

CONFESSION_1Kjære brør og systre!

23. alm. søndag (A)

Det handlar i dag om kyrkja, om Kristi kyrkje, Guds kyrkje, som ein fellesskap der Gud er nær og handlar med oss, midt i mellom oss.

Kyrkja er menneskeleg, for ho består av menneske – men samtidig er ho guddomleg, heilag; nettopp fordi Gud er nær, fordi han har kalla henne saman, ekklesía – det greske ordet tyder nettopp ei offentleg, samankalla forsamling. Kyrkja er heilag fordi ho er grunnlagd og stifta av Kristus, fordi han utfører sitt verk gjennom henne. Kyrkja er ikkje noko som blei laga seinare, slik ein hevdar både i den liberale teologien og i mange protestantiske rørsler: -Jesus forkynte Guds rike, men i staden fekk vi kyrkja.

For katolske kristne er det klårt at å vere kristen og å tilhøyre kyrkja, er éi og same sak, at det høyrer uløyseleg saman. Les videre

Du lokka meg Gud, og eg lét meg lokke…

Haavar Simon Nilsen OP, St. Dominikus kloster, Oslo

Haavar Simon Nilsen OP,
St. Dominikus kloster, Oslo

Lesninger 22. søndag i alminnelig kirkeår år A

———————————————————–

Under ein middag høyrde eg ein gong ein predikant som sa: «Når eg held tale hos forsamlinga nede i sentrum, då pleier eg å legge nivået på det teologiske innhaldet litt ned i forhold til når eg preikar her i denne menigheten.» Det var veldig få som syntes talene hans var spesielt djupe eller spennande å høyre på, og under kaffien etterpå spurde kameraten min retorisk: «Om han legg nivået på talen ned når han preikar, kva gjer han då? ‘Dikkedikkedikk’?» Les videre