Kristi dåp

Søndag etter Epifani, Herrens dåp

Annen lesning til matutin, en preken til Lysfesten av den hellige Gregor av Nazianz

Herrens dåpKristus ble opplyst [i dåpen], la oss skinne sammen med ham! Kristus døpes, la oss gå ned i dåpens bad sammen med ham!

Johannes er i ferd med å døpe, Jesus nærmer seg. Muligens er det for å helliggjøre døperen, men helt klart er det for å helliggjøre den gamle Adam og begrave ham helt og holdent i vannet. Men før han helliggjør dem og for deres skyld, helliggjør han elven Jordan. På samme måte som han var Ånd og kjød, slik innvier han ved Ånd og vann.

Døperen vegrer seg, Jesus står på sitt. «Jeg har behov for å bli døpt av deg», sier lampen til solen, røsten til ordet, brudgommens venn til brudgommen, den største av dem som er født av kvinner, til den førstefødte av all skapningen, han som hoppet i morsliv, til ham som allerede i morsliv ble tilbedt, han som har gått forut og igjen skal gå foran, til ham som nå blir åpenbart og som atter en gang skal åpenbares. «Jeg har behov for å bli døpt av deg», underforstått: «og for din skyld», for han visste nemlig at han skulle motta martyriets dåp, eller, på samme måte som Peter, visste han at det ikke bare var hans føtter som skulle vaskes.

Så stiger Jesus opp av vannet. Han løfter opp verden sammen med seg og ser himlene åpne, de himler som Adam stengte for seg selv og for sin etterslekt, slik han også stengte paradiset med det flammende sverd.

Og Ånden vitner om hans guddom, for den nærmer seg ham som er dens like. Røsten lyder fra himmelen, for fra himmelen er han kommet, han som røsten vitner om. Ånden stiger ned som en due og kommer legemlig til syne, for den ærer legemet siden også det, i kraft av guddommeliggjørelsen, er Gud. På samme måte forkynte en due i gammel tid gledesbudskapet om at syndfloden var over.

La oss altså i dag holde Kristi dåp i ære og feire den på sømmelig vis, ikke ved å skjemme bort maven, men ved å glede oss i Ånden. Vær fullkomment rene og rens dere igjen, for ingenting gleder Gud slik som at et menneske forbedrer seg og blir frelst. Det er dette som er meningen med denne tale og dette mysterium: at dere skal bli «som lys i verden», en livskraft for andre mennesker, at dere skal være fullkomne lys som bistår det store lys. Vær innviet i den opplysning fra oven som fører til himmelen, la dere opplyse renere og klarere av Treenigheten, som dere nå i et visst monn har mottatt en lysstråle fra, ut fra den ene guddom, i Kristus Jesus, vår Herre. Ham være ære i evigheters evighet. Amen.

Teksten er hentet fra «Tidebønnene», bind I (advent og jul), St. Olav Forlag 1999, side 1093-1094.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *