Den hellige Josef

19. mars, festen for den hellige Josef, Jomfru Marias brudgom

El_Greco_-_St_Joseph_and_the_Christ_ChildVed dåpen fikk jeg navnet Joseph.  Da jeg trådte inn i Dominikanerordenen, hadde jeg muligheten til å bytte til et nytt navn.  Men jeg ville beholde navnet Joseph fordi jeg var så glad for å ha ham som skytshelgen.  Den 19. mars er festdagen for den hellige Josef, Jomfru Marias trolovede, og Jesu fosterfar.  Opphavet til dagen er usikkert, men det kan være at den bevisst er lagt i nærheten av Herrens bebudelse den 25. mars.  Spredningen og populariteten av Josefs festdag er for en stor del takket være den hellige Teresa av Avila, som ofte anbefalte hengivenhet til den hellige Josef i sine skrifter.

Det er underlig hvordan kristen kunst har hatt en tendens til å portrettere Joseph som en gammel mann.  Ofte ser han mer ut som Jesu bestefar enn som hans far.  Et slående unntak  er maleriet av den spanske kunstneren El Greco. Han fremstiller Josef som en kraftfull ung mann, pålitelig og beskyttende.  Dette er mye nærmere det portrettet som Bibelen gir av Josef.

I evangeliet på hans festdag (Matteus 1.16-24) beskrives Josef som en rettskaffen mann.  Han befant seg i en svært forvirrende situasjon.  Maria ble gravid.  Han visste at han ikke var faren. Naturlig nok antok han at hun hadde vært utro mot ham.  Han må ha vært sønderknust.  Det er åpenbart at han elsket Maria, men fordi han var en rettskaffen man, tok han den smertefulle beslutningen om å gjøre det som loven krevde, nemlig å skille seg fra den kvinnen han elsket.  I denne forvirrende situasjonen, forteller evangeliet, ble Josef ledet av Gud – en ledelse han straks fulgte.

Den kompliserte situasjonen som Josef befant seg i, er ikke ulik de situasjonene som mange av oss befinner seg i fra tid til annen.  Ikke bokstavelig talt.  Selvfølgelig – for oss skjer det ikke at et barn som er unnfanget i den vi elsker, er av Den hellige ånd.  Men det kan skje at den vi elsker, svikter oss.  I blant kan det skje at vi blir såret.

I mange av livets problemer oppstår det situasjoner der veien er uklar.  Som Josef kan vi føle oss dratt mellom det hodet forteller oss og det som hjertet sier.  Den handlemåten vi først tenker på, viser seg ikke alltid å være den beste – akkurat som at den veien Josef først ville slå inn på, ikke var den som Herren ville han skulle ta.  Fristelsen kan være å velge den veien vi først tenker på.  Det beste kan ofte være å ta seg tid, ta et skritt tilbake og spørre Herren om å opplyse og veilede oss.

Dagens evangelium inviterer oss til å ha noe av den åpenheten som Josef hadde for å la seg lede av Herren.  Han mottok Herrens ledelse gjennom en engel.  Det er åpenbart at vi ikke kan forvente å bli ledet av Gud på denne måten.  Gud vil lede oss på mer ordinære måter, for eksempel gjennom dem vi betror oss til og stoler på.

Vi kan også la Herren lede oss gjennom bønn.  I bønnen lar vi Gud opplyse våre sinn og hjerter slik at vi kan gå frem i det lyset som han gir.  Det er lett å bli for opptatt av våre egne bønner istedenfor å bli stille og la Gud snakke til oss.  Ifølge festdagens evangelium skulle det barnet som Maria fødte, kalles Emmanuel, som betyr Gud med oss.  Gjennom Jesus er Gud til stede for oss på en slående ny måte.  Herren har valgt å være med oss og å lede oss, spesielt i tider når vi opplever forvirring og vanskeligheter.

Josef er skytshelgen for mennesker som befinner seg i fortvilte situasjoner.

Når vi opplever forvirring og rådløshet, måtte vi da finne noe av den tilliten som Josef viste – tilliten til at Gud er med oss og leder oss.

Joseph Mulvin OP, St. Dominikus kloster, Oslo

Joseph Mulvin OP,
St. Dominikus kloster, Oslo

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *