Festen for Jomfru Marias uplettede unnfangelse

Festen for Jomfru Marias uplettede unnfangelse

Vierge matinalePave Pius IX fant ikke på et nytt trosdogme da han den 8. desember 1854 erklærte at Jesu mor var uten arvesynd helt fra unnfangelsesøyeblikket.

Han fastslo bare noe Kirken hadde trodd i lange tider, og Østkirken hadde feiret siden 600 tallet. Men det hadde stadig vært teologiske diskusjoner. Thomas Aquinas argumenterte for eksempel i mot, mens reformatorer som Luther og Calvin argumenterte for, Marias rene unnfangelse! Og et av argumentene for, var imidlertid engelen Gabriels hilsen til Jomfruen ved bebudelsen, som vi leser i dagens Evangelium: ”Vær hilset du nådefylte!”, noe man mente var mye mer enn en høflighetsformel.

Ikke uten grunn oppfordrer Kirken oss stadig til å meditere over menings-innholdet i Guds inkarnasjon! Det virker av og til som om troen og tankene våre henger i en litt for overfladisk oppfatning av det faktum at den annen person i Guds hellige Treenighet faktisk ble et menneske slik som oss! For når Guds Skaperord fra opphavet ble menneske, og unnfanges i Jomfru Marias skjød, er det noe ennå mer og mye større enn et mirakel som skjer!

Det er ikke alle gitt å kunne snakke om Guds største mysterier. Derfor er kirkefedrene gode å ty til. De greier ofte å forklare selv det som i seg selv er uforklarlig. Den hellige Athanasius sa blant annet at; ”Mennesket, slik Gud skapte det, – altså av intet og i sitt eget bilde, ikke ble skapt udødelig av natur, men fikk mulighet til å utvikle seg mot det udødelige, og fellesskapet med Gud, gjennom sin kjærlighet til ham og til godheten i skaperverket.”

Som vi vet, maktet ikke mennesket å holde fast på de gavene det hadde fått. Det syndet og brøt ut av Guds plan ved den opprinnelige synd, og resultatet av dette syndefallet ble døden. Mennesket ble dømt til å vende tilbake til det samme intet som Gud først hadde skapt det av. Samtidig mistet mennesket sin evne til å se i evighetens perspektiv, og i sin nye bevissthet om livets korte varighet, ble dets interesser redusert til en kortsiktig grådighet. Alt dette i henhold til Athanasius. Men, sier kirkefaderen videre, ”…ved sin inkarnasjon, kom Gud menneskets behov for frelse i møte, på tre måter..”;

For det første bringer inkarnasjonen nytt liv til verden. Mennesket, som i opphavet ble skapt i Guds bilde, greide ikke å holde fast ved gude-likheten. Men Jesus Kristus, både Gud og menneske, gjenopprettet menneskets likhet med Gud, slik at hans opprinnelige plan fra opphavet kunne oppfylles! Og ikke nok med det, men på en ennå mer fullkommen måte enn i skapelsen.

For det andre, åpenbarte Jesus bildet av den usynlige Gud, så han kunne bli gjenkjennelig og tilgjengelig for menneskets sanser. Og ved alle sine gode gjerninger, og gjennom sin personlige forkynnelse, – den som siden skulle bli overlevert til oss av apostlene og i de hellige evangelier, fikk mennesket tilbake den Guds-kunnskapen det hadde mistet.

Og for det tredje, betalte Kristus med sin egen legemlige død menneskets rettferdighets-gjeld til Gud, – en gjeld som var nødvendig å betale, fordi Gud som er rettferdig, ikke kunne bryte den lov han selv hadde fastlagt, da han sa: ”Dere må ikke spise av treet, for da skal dere dø!” Men dødsdommen ble oppfylt av Kristus, når han døde i menneskenes sted. Derfor skal alle som i dåpen dør i Kristus, også gjenoppstå i Kristus til nytt liv, et liv som ikke bare overgår det forgjengelige livet mennesket var blitt redusert til, men også det opprinnelige livet Gud hadde skapt for oss!

”Guds Ord ble menneske, for at vi skal kunne bli guddommelige!” -konkluderer den hellige Athanasius.

Midt i menneskenes forvirring, sendte Herren sin engel til den unge piken i Nasaret. Og der hvor Eva gjorde opprør mot Gud, bøyde Maria seg inn under hans vilje, og sa: ”Jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg som du har sagt”. Derfor er Jomfru Maria selve bildet på alle Guds trofaste, på alle dem som følger Kristus på veien han har staket ut for oss. Og i dagens kirkebønn ber vi derfor om at vi, på Jomfru Marias forbønn og ved Guds nåde, må bli syndfrie, så vi kan forenes med ham som er den Hellige, og bli mennesker i hans bilde som har skapt oss.

Jomfru Marias tro ble satt på store prøver. Derfor er hun også i stand til å føle med oss i vår svakhet. Til henne kan vi søke tilflukt, slik et barn søker tilflukt hos sin mor, og si: Hellige Maria, Guds Mor, be for oss syndere, nå og i vår dødstime. Amen

Jon Atle Wetaas, St. Dominikus kloster, Oslo

Jon Atle Wetaas, OP
St. Dominikus kloster, Oslo

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *