Et enhetens tegn

Festen for Den Hellige Familie, År. C.

Maria og Josef kjente fortellingen om Hannah og hennes lille sønn Samuel. Hanna, som ønsket seg barn – barnløshet var en skam i hennes samfunn – og som fikk lille Samuel, den lille sønnen som hun ga til Herrens Tempel: ”Denne gutten var det jeg ba om , og Herren har hørt min bønn. Nå gir jeg ham tilbake til Herren for hele hans levetid. Det var for Herrens skyld jeg bad om ham.” (1. Samuelsbok, 1. 26)

Om Jesu mor Maria skriver Lukas evangelist: ”Men hans mor gjemte minnet om alt dette i sitt hjerte.” ”Alt dette” omfatter den 12-årige Jesu ord: ”Visste dere ikke at jeg hører til der hvor min Far er?” (Erik Gunnes oversettelse) eller ”Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus?” (Bibelselskapet, 2011) ”Men de forsto ikke hva han mente.”

Festen for den Hellige familie, som faller i romjulen, kunne feires som fortsettelsen av drømmen om familie-idyll på julaften. Det er jo så, at jul i Norden er blitt en familiefest, og å ”komme hjem til jul” skal være del av hva alle ønsker seg. Noe paradoksalt er det jo blitt, i det Jesus-barnet slett ikke ble født i noe lunt hjem, ja ikke engang i herberget..Vi ”ham intet annet bød, enn stall og krybbe, kors og død.”

Så festen for Den hellige familie kunne havne i rammen av drømmen om stemning og julegløgg, arvet julepynt og kjære tradisjoner i hjemmet. Og hvis den blir oppfylt, er det grunn til takknemlighet og lede. Men valget av tekster i år går tvert om på gutter som er kalt til å forlate sin far og sin mor for å tjene Herren. Samuel vokste opp i templet i Jerusalem hos den gamle presten Eli.

Jesus skal bo hjemme hos tømmermannen i Nazaret og være sine foreldre lydige, men det er bare forberedelsen til en annen og mere krevende lydighet. Den voksne Jesus skal si: ”Min mat er å gjøre Hans vilje, Han som har sendt meg, og fullføre Hans verk” (Joh, 4, 34). Og han skal gi seg i vei, først til ørkenen for å bli fristet av djevelen. Og siden vandre omkring i Galilea og siden Jerusalem og forkynne et fornyet forhold til Gud Fader. Og da faller ordene; ”Hvem er min mor og min søster og min bror? Den som gjør min himmelske fars vilje, er min søster og min bror.”

Slik kommer festen til å handle om noe annet enn familie-kos. Lesningen fra første Johannes brev trekker oss inn: Lille Samuel tjente Gud i Templet, Jesus Kristus ga seg selv til Gud, og gjorde det mulig for oss å bli Guds barn: ”Høyt elskede, se hvilken kjærlighet Faderen har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja vi er det!” Som Guds barn er vi alle kalt til et større felleskap, som heter Guds folk, eller ”Kirken”. Og bønnene i messen i dag handler nettopp om hva Kirken bønnfaller Gud om: .. Kanskje husker dere: ”Herre, vår Gud, i den hellige familie har du gitt oss et forbillede på fellesskap mellom mennesker. Gjør din Kirke til et enhetens tegn for alle folk, foren oss i din kjærlighet og la oss sammen få glede oss i ditt hus til evig tid.”

Så den gjensidige respekt der hjemme i Nazareth hos den hellige familie Maria, Josef og Jesus, blir forbillede for kirken. Kirken , hvor vi skulle vise gjensidig respekt. Alle kristne tenker jo ut fra sine egne personlige erfaringer, og slik kommer vi til å legge vekt på forskjellige aspekter av den rike Åpenbaringen som er oss overlevert. Selv i vår lille katolske kirke i Norge, ser vi nå at våre trosfeller har nyanserte idealer. Nylig hørte jeg det formulert slik: ”De unge lengter etter tiden før det annet Vatikankonil, mens de gamle lengter etter tiden straks etter det annet Vatikankonsil.”

Maria, Josef og Jesus er et forbillede på fellesskap mellom mennesker. Maria og Josef forsto ikke hva Jesus mente. Men de respekterte ham, og ga ham frihet til å følge kallet til å gi seg helt til Gud, slik Han forsto det. Vi skulle vise hverandre den samme respekt. ”Kjemp for alt hva du har kjært”: Vi må tale høyt og tydelig om det som er viktig for oss. Men samtidig må vi gi de andre lov til å fremme det som er viktig for dem. Vi må gi de andre rom for å gi seg selv til Gud slik de oppfatter at det skal gjøres. Og slik kan bønnen bli oppfylt: ”Gjør din Kirke til et enhetens tegn for alle folk.” Og la oss som Maria gjemme minnet om Jesu hengivelse til Faderen i vårt hjerte.
Amen.

f. Arne Dominique Fjeld, O.P.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *