En dialog på kirketrappen

13. søndag i det alminnelige kirkeår: 1 Kong 19:16b,19-21; Gal 5:1,13-18; Luk 9:51-62

          — God søndag! Bortsett fra Pauli ord om at «Du skal elske din neste som deg selv», sa messens lesninger meg lite. Hva med deg?Michelangelo

— Kjære venn, la du ikke merke til at fellesnevneren for de to lesningene og evangeliet var kall? Elija utpekte Elisja som sin etterfølger, Paulus skriver at vi er kalt til frihet og Jesus sier noen strenge ord til tre mulige følgesvenner. Kall er da et viktig emne.

          — Kall, ja vel, men hva angår det meg? Jeg har familie og jobb og kan hverken bli prest eller gå i kloster.

— Men vet du ikke at kall er mer enn prestekall og kall til ordenslivet? Gud kaller hver og en av oss, men det vi blir kalt til, kan være forskjellig. Hvis du ser etter, vil du finne at hele Bibelen kan leses som en beretning om utvelgelse og kall.

          — Gi meg noen eksempler, så jeg forstår hva du mener.

— OK, her er noe om generelle kall. Allerede på Bibelens første side, i skapelsesberetningen, finner vi Guds kall til menneskeslekten: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!» [1 Mos 1:28] Så leser vi at Gud kaller Abra(ha)m fra sin slekt for å gjøre ham til et stort folk i et nytt land med løftet om at i ham «skal alle slekter på jorden velsignes.» [1 Mos 12:1-3] Under ørkenvandringen, ved Sinaifjellet, bekrefter Gud at jødene er hans utvalgte folk [2 Mos 19 ff.]; og i den nye pakt gjør Gud dette kallet universelt: «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn». [Matt 28:19] Vi er kalt til å være Guds folk; Kirken er dette gudsfolket.

          — Men Gud kaller vel også individer?

— Ja, Bibelen gir oss mange eksempler på det. Jeg nevner noen få. Ved den brennende busken får Moses vite Guds navn —  JHWH (Jeg Er) — samtidig som han blir kalt til å være jødefolkets leder [1 Mos 3:1-4:17]. Saul og David kalles til konger [1 Sam 9 og 16]. Gud kaller profeter, bl.a. Jesaja og Jeremia [Jes 6:1-13 og Jer 1:4-17]. I begynnelsen av sitt offentlige virke ser vi at Jesus — som selv var kalt til sin frelsesgjerning — velger sine disipler [Matt 4:18-22 og Joh 1:35-51]. Og et siste eksempel: Paulus blir kalt til apostel på veien til Damaskus [Apg 9].

          — Dette er vel og bra, men jeg er da ikke kalt til så store tjenester.

— Nei, kanskje ikke, men vi er alle — du også! — kalt til frelse, frihet, hellighet og tjenester for andre. Paulus blir aldri trett av å minne oss om det. Han bruker bildet om Kirken som Kristi legeme hvor vi alle har vår viktige funksjon i og for fellesskapet: «Dere er Kristi kropp, og hver av dere et lem på ham.» [1 Kor 12:27] Derfor har også legfolket sine oppgaver, og derfor angår dagens messelesninger om kall også deg.

          — Men jeg har enda et spørsmål, for jeg har ikke opplevd å bli kalt på en så direkte måte som det du fortalte fra Bibelen. Hvordan kan jeg som legmann vite hva jeg er kalt til?

— Vi blir alle kalt og får sakramental kraft gjennom dåpen og fermingen. Kallets konkrete innhold må de fleste selv finne i bønnens dialog med Gud. Det 2. Vatikankonsils konstitusjon om Kirken gir et generelt svar på ditt spørsmål: «Legfolket har det kall å søke Guds rike ved å ivareta de jordiske ting og innrette dem med Gud som mål. […] Legfolkets særlige kall består i å gjøre Kirken nærværende og virksom nettopp på de steder og under de omstendigheter som ellers ikke ville gi den mulighet for å virke som jordens salt. […] Kort sagt: “Måtte de kristne bli i verden det som sjelen er i legemet.”» [Lumen Gentium 31, 33 og 38]

Vi oppfyller vårt kall som legfolk i Kirken både ved å stille oss til tjeneste for dens misjon og ved «å ivareta de jordiske ting» i vår familie, blant andre mennesker og i vårt yrke, men viktigst av alt er kjærligheten. Det er det Paulus minner oss om i messens andre lesning i dag: «Du skal elske din neste som deg selv.»

 

Helge Erik Solberg, legdominikaner; Oslo   Helge Erik Solberg

 

 

 

 

 

 

En tanke om “En dialog på kirketrappen

  1. Kan denne dialogen ha noe med ydmykhet å gjøre ? Et ord med en betydning jeg ikke alltid forstår , men kanskje kan forstå i denne sammenheng.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *